Borgarting lagmannsrett avsa 24. februar 2026 dom i den prinsipielt viktige saken om leveringsbud i plattformøkonomien skal anses som arbeidstakere eller oppdragstakere. I motsetning til tingretten kom lagmannsrettens flertall til at budene ikke er arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd, og frifant Wolt Norway AS. Her får du en oppsummering av saken.
Hva er Wolt?
Wolt er en digital plattform som kobler sammen leverandører, kunder og leveringsbud. Plattformen markedsføres internasjonalt og er etablert i flere land. Kunder kan bestille restaurantmat, matvarer og andre produkter og velge å få det levert hjem.
Et bud som får tilbud om et oppdrag, vil få se grunnleggende informasjon i appen om foreslått rute, forventet betaling og henteadresse. Dersom leveringsbudet sveiper opp, vil det få ytterligere informasjon om oppdraget, herunder leveringsadressen. Leveringsbudet har maksimalt 60 sekunder på seg til å akseptere eller avslå tilbudet.
Sakens bakgrunn og partene
Saken gjaldt krav fra tre leveringsbud som krevde å bli ansett som arbeidstakere i Wolt Norway AS etter arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd. Det sentrale spørsmålet var om leveringsbudene skal anses som selvstendige oppdragstakere eller arbeidstakere.
Oslo Tingrett kom til at budene var arbeidstakere og fast ansatt hos Wolt Norway AS og dømte Wolt til å oppfylle lovens krav knyttet til ansettelesforhold. Hvilket innebar fast ansettelse, overtids- og helligdagsgodtgjørelse, feriepenger, etterinnmelding i kollektiv pensjonsordning og oppreisningserstatning. Det vil også bety arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver, samt oppreisningserstatning til budene.
Les også: Oslo tingretts avgjørelse i Wolt-saken
Budenes avtaleforhold og bakgrunn
De tre saksøkerne hadde ulik tilknytning til Wolt:
-
Bud A inngikk avtale med Wolt i februar 2021. Han har et enkeltpersonforetak, og Wolt har innmeldt inntekten som næringsinntekt
-
Bud B har utført oppdrag for Wolt siden han kom til Norge i 2019. Den siste avtalen inngått med Wolt er fra 11. januar 2024. Bud B har også et enkeltpersonforetak, og Wolt har innmeldt inntekten som næringsinntekt
-
Bud C inngikk avtale med Wolt om å være frilanser den 13. januar 2021. Wolt har innrapportert han som arbeidstaker i NAVs arbeidstakerregister
Lagmannsrettens vurdering og dom
Lagmannsretten presiserte at spørsmålet om plattformarbeidere skal ha arbeidstakerstatus etter arbeidsmiljøloven ikke er særskilt lovregulert, og at det må vurderes konkret med utgangspunkt i arbeidsmiljøloven § 1-8.
Etter lovendring fra 1. januar 2024 er rbeidstaker nå definert som «enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen». Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på følgende momenter som
Lagmannsretten gikk igjennom systematisk:
Personlig arbeidskraft
Lagmannsretten la til grunn at budene i praksis stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, ettersom vikarbruk i realiteten er utelukket. En interessert vikar kan i stedet selv registrere seg som bud, og når et oppdrag er akseptert, er det ikke tid til å overlate det til noen andre. Ingen av ankemotpartene hadde registrert vikarer hos Wolt. Sett hen til at budene selv kan velge når og hvilke oppdrag de tar, ble dette momentet likevel ikke ansett tungtveiende.
Løpende arbeidskraft og resultatansvar
Lagmannsretten mente leveringsbudene ikke stiller sin arbeidskraft løpende til disposisjon, fordi de selv står helt fritt til å bestemme når de vil være tilgjengelige og hvilke leveringsoppdrag de aksepterer. Budene bærer også en vesentlig del av risikoen for arbeidsresultatet. Det er ingen avtalte krav om å være tilgjengelig i et bestemt tidsrom, og budene har heller ikke noe minstekrav om å være disponible et bestemt antall dager eller timer per uke.
Etter lagmannsrettens vurdering stiller leveringsbudene ikke sin arbeidskraft løpende til disposisjon. Det er også rettens vurdering at budene i utgangspunktet har en resultatforpliktelse, selv om det er elementer som ligner på et arbeidsforhold. Samlet sett peker de to momentene i retning av at ankemotpartene reelt sett er oppdragstakere.
Styring, ledelse og kontroll
Lagmannsretten la til grunn at styringsrett kan utøves gjennom tekniske applikasjoner og algoritmer, noe som er forutsatt i forarbeidene til endringen i arbeidsmiljøloven § 1-8. I denne saken er det i det vesentlige tale om en app-basert ledelse basert på algoritmer.
Budene står helt fritt med hensyn til når de vil arbeide. De bestemmer selv når de skal logge seg på og av, og de har ingen plikt til å akseptere oppdrag de blir tilbudt når de er pålogget appen. Dette trekker isolert sett i retning av oppdragsforhold.
Det er et klart element av styring i seg selv at det er Wolt som fordeler tilbudene om oppdragene til budene. Budene kan ikke ved egen innsats – annet enn ved å flytte seg rundt geografisk – øke sine muligheter for å få tilbud om leveranse. At Wolt fordeler oppdragene uten at verken budene eller leverandørene har noen innvirkning på det, taler i seg selv for at det er et arbeidsforhold. Lagmannsretten la likevel til at graden av styring hadde vært større dersom algoritmen tok hensyn til budenes innsats – for eksempel basert på bestillerens tilbakemeldinger. Det er ikke tilfelle.
Den måten plattformen i realiteten styrer hvordan et oppdrag gjennomføres, taler isolert for at budene klassifiseres som arbeidstakere. De har liten innflytelse på hvordan oppdraget best kan utføres når de først har akseptert det. På den annen side er denne styringen av oppdraget en del av det som er kjernen i Wolts tjenestetilbud, og som således også vil kunne bli pålagt andre transportører, for eksempel drosjeeiere.
Etter lagmannsrettens syn er det ikke uvanlig at også en oppdragsgiver følger med på resultatene til en oppdragstaker. Samlet sett er det likevel en viss grad av løpende kontroll av budene, noe som isolert trekker i retning av at de er arbeidstakere. Det generelle inntrykket er likevel at det gjennomgående ikke dreier seg om direkte styring av den type som er vanlig i ordinære arbeidsforhold. Lagmannsretten fant samlet sett at momentet om ledelse og kontroll ikke peker entydig i noen retning ved klassifiseringen.
Utstyr og eksklusivitet
Wolt stiller med teknologiplattformen, som budene benytter uten kostnad. Budene holder derimot selv mobiltelefon, arbeidsklær og fremkomstmiddel, og dekker samtlige driftsutgifter. Det at budene sørger for og dekker samtlige kostnader til sykkel/bil og utstyr selv, taler for at de er oppdragstakere.
Budene har ingen kontraktsfestet eksklusivitet. Tvert imot fremgår det av kontrakten at de kan jobbe for andre tilsvarende plattformer. Budene kan på samme tidspunkt være pålogget konkurrerende apper og «shoppe» oppdrag, og kan levere for Wolt med klær og bag tilhørende en konkurrent. Det er ingen ulemper forbundet med å ta oppdrag for en konkurrent. At budene står for det vesentlige av utstyret selv og står fritt til å ta oppdrag for andre, taler isolert sett for at det er et oppdragsforhold.
Vederlag og forhandlingsmulighet
Budene har ikke mulighet til å forhandle verken om vederlaget eller andre arbeidsvilkår. Dette blir ensidig bestemt av Wolt.
Manglende reell mulighet til å forhandle om egne økonomiske vilkår taler for at det foreligger et arbeidsforhold. Momentet ble likevel ikke ansett alene avgjørende eller spesielt tungtveiende, med henvisning til HR-2025-2516-A (Beredskapshjem II) premissene 80 og 81.
Arbeidets art
Wolt anser seg som et tech-selskap som utvikler og drifter en markedsplass gjennom en digital plattform, men Wolts virksomhet har likhetstrekk med virksomhet som leverer budtjenester. For at plattformen skal oppfylle sin funksjon, er det nødvendig at Wolt også organiserer budene og støtter dem ved gjennomføring av oppdragene. Totalt i Norge er det flere tusen leveringsbud tilknyttet Wolt.
Når budene inngår i en organisatorisk sammenheng som vist, er det et argument for at noe av det arbeidet som utføres av budene ligger innenfor virksomhetens permanente arbeidskraftbehov, og momentet taler for at det er arbeidsforhold. På den annen side rekrutteres budene på en uformell måte, fordi enhver kan laste ned appen og fylle ut påkrevd informasjon. Heller ikke dette momentet er imidlertid tungtveiende i en samlet vurdering.
Den samlede helhetsvurderingen – flertallet
Lagmannsrettens flertall kom til at leveringsbudene er selvstendige oppdragstakere.
Flertallet la vesentlig vekt på at budene er reelt uavhengige og har stor personlig autonomi. Budene bestemmer fullt ut over sin egen arbeidstid. De kan bestemme når og hvor lenge de ønsker å motta oppdrag. Selv etter å ha valgt å være online på appen, velger budene selv om de stiller seg til disposisjon og om det enkelte oppdrag aksepteres eller ikke. Wolt presenterte statistikk som viser at et betydelig antall tilbudte oppdrag blir avslått av budene, og flertallet la vekt på at retten til å avslå tilbudte oppdrag er en reell mulighet som budene i betydelig grad gjør bruk av.
At det er oppdragsforhold støttes også av at budene står helt fritt til å ta oppdrag for konkurrerende plattformer, og at de holder transportmiddelet selv. Selv om Wolt utøver en viss kontroll og ledelse ved utføringen av oppdragene, er denne ikke mer omfattende eller inngripende enn det som er normalt i et oppdragsforhold. Den reelle friheten leveringsbudene har, underbygger etter flertallets syn at det ikke foreligger et så skjevt maktforhold at budene har behov for det vernet klassifisering som arbeidstaker gir.
Flertallet er enig i at budene kan ha behov for vern og kontroll knyttet til oppfølging av helse, miljø og sikkerhet (HMS) og arbeidstid, men det var ikke avgjørende.
Mindretallets standpunkt
En arbeidslivskyndig meddommer mente at leveringsbudene er å anse som arbeidstakere.
Saken blir antagelig anket til Høyesterett.
Da saken er av prinsipiell karakter og har hatt forskjellig resultat i tingretten og lagmannsretten, er det stor sannsynlighet for at den vil bli anket til Høyesterett. Den er derfor ikke rettskraftig ennå.
Hva kan du ta med seg fra dommen?
I denne dommen legges det stor vekt på leveringsbudenes selvstendighet i forhold til å akseptere eller takke nei til oppdrag. Det er også i liten grad direkte ledelse og kontroll fra Wolt direkte, bortsett fra fordeling av oppdrag i appen. Det er heller ingen eksklusivitet som man typisk har i et ansettelsesforhold.
Ellers er de generelle momentene som systematisk er behandlet i dommen viktige å ta med seg i alle vurderinger om det er et ansettelsesforhold eller oppdragstakerforhold. Det er også mye av de samme vurderingene som vil være aktuelle i vurdering av om det er innleie eller entreprise.
Er du usikker på hvordan dine kontrakter, ansattforhold eller oppdragstakerforhold er regulert? Ta gjerne kontakt.
