Søndre Østfold tingrett avsa i forrige uke dom i saken hvor en deltidsansatt butikkmedarbeider krevde overtidsbetaling for arbeid utført utover avtalt stillingsprosent, og hvorpå arbeidsgiver mente den ansatte ikke hadde krav på dette da timene var innenfor alminnelig arbeidstid. Rettens flertall kom til at arbeidstaker var utsatt for forskjellsbehandling i perioden han var fast deltidsansatt, og tilkjente arbeidstaker erstatning for manglende utbetaling av overtidsgodtgjørelse. Hovedorganisasjonen Virke, som bisto arbeidsgiversiden i denne saken, har signalisert at dommen vil ankes.
La oss se nærmere på dommen, og hvilken betydning den kan ha for din virksomhet.
Bakgrunnen for saken
Arbeidstakeren arbeidet som butikkmedarbeider hos Coop Øst SA. Han startet først som tilkallingshjelp før han ble tilbudt fast stilling. Arbeidstaker ønsket imidlertid ikke fast stilling, da han vurderte videre studier og derfor ønsket fleksibilitet med hensyn til arbeidsmengden. Han startet derfor i en fast deltidsstilling der han først hadde 10 % stilling, deretter 20 % og til slutt 60 % stilling.
Under ansettelsesforholdet ønsket arbeidstaker å jobbe mer enn avtalt stillingsprosent, og arbeidsgiver tilbød ham da å jobbe ekstravakter når de hadde behov for dette. Timene utover avtalt stillingsprosent ble betalt med vanlig timelønn, uten overtidstillegg, så lenge de ikke oversteg grensene for overtid slik de fremgår av Landsoverenskomsten HK.
Arbeidstaker mente at alle timene han hadde jobbet utover den avtalte stillingsprosenten burde ha blitt betalt med overtidstillegg, og brakte saken inn for tingretten. Arbeidsgiveren mente derimot at deltidsansatte bare har krav på overtidsbetaling når de jobber mer enn alminnelig arbeidstid iht. arbeidsmiljøloven (aml.), Landoverenskomsten og den individuelle arbeidsavtale.
Sakens spørsmål og rettens vurderinger
Saken reiste spørsmål om arbeidstaker hadde krav på overtidsbetaling for arbeid utover avtalt stillingsprosent, men innenfor rammene for alminnelig arbeidstid etter aml. § 10-6, jf. § 10-4 og Landsoverenskomsten.
Tvistepunktene i saken knyttet seg til forståelsen av arbeidstakers arbeidsavtale, og aml. § 10-6, sett i sammenheng med diskrimineringsvernet for deltidsansatte i aml. kapittel 13, og EUs deltidsdirektiv.
Retten delte seg i et flertall og et mindretall. Flertallet la avgjørende vekt på nyere praksis i EU-domstolen som har lagt til grunn at det er i strid med forbudet mot diskriminering i deltidsdirektivet å ha ett felles innslagspunkt for overtidsbetaling for deltids- og heltidsansatte. Flertallet mente at arbeidstaker var utsatt for forskjellsbehandling ved at hans innslagspunkt for overtidsbetaling ikke var justert forholdsmessig mot avtalt stillingsbrøk i hans deltidsstilling.
Flertallet kom videre til at arbeidsgiver ikke hadde godtgjort saklige grunner som kunne begrunne forskjellsbehandlingen, dette til tross for at arbeidsgiver argumenterte for at det foreligger en heltidkultur her til lands, og at dette var saklig grunn til å ha lik overtidsgrense for alle.
Flertallet mente etter dette at arbeidstaker hadde rett til erstatning, og at kravet om erstatning måtte beregnes tilbake i tid til diskrimineringen fant sted, ikke bare fra tidspunktet EU-domstolen avsa sine avgjørelser.
Rettens mindretall mente at arbeidsgivers overtidsordning ikke medførte forskjellsbehandling, og dermed ikke utgjorde diskriminering iht. aml. § 13-2. På grunnlag av dette mente mindretallet at arbeidstaker ikke hadde rett på erstatning. En eventuell erstatning måtte etter mindretallets mening uansett begrenses til å gjelde fra tidspunktet EU-domstolen endret sin tidligere praksis.
Retten kom enstemmig til at arbeidstaker ikke hadde blitt utsatt for forskjellsbehandling den tiden han var tilkallingshjelp, da han i den perioden ikke hadde utført arbeid utover avtalt arbeidstid. Dette da han som tilkallingshjelp ikke hadde en fast arbeidstid å overskride.
Arbeidstaker ble i dommen tilkjent kr 205 340 i erstatning og feriepenger for perioden han var i fast deltidsansettelse.
Hvilken betydning kan dommen ha?
Hovedorganisasjonen Virke, som bisto arbeidsgiver i saken, har varslet at de vil anke dommen. Dommen er dermed ikke rettskraftig. Parallelt behandles en tilsvarende sak i en annen tingrett. Det er derfor mulig at endelig avklaring først foreligger dersom spørsmålene bringes inn for og behandles av Høyesterett.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan Norge skal stille seg til den nyere praksisen fra EU-domstolen. Arbeidsgruppen skal legge frem en rapport innen 1. september i år-
Vår anbefaling
Vi anbefaler at arbeidsgivere gjennomfører en systematisk kartlegging av deltidsansatte som regelmessig arbeider utover sin avtalte stillingsprosent, og foretar en vurdering av om gjeldende arbeidsavtaler og vaktordninger bør justeres som følge av den usikkerheten dommen medfører.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål om hva dommen kan bety for din virksomhet.
