Når må du registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret?

Kort fortalt: Virksomheten må registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak overstiger 50 000 kroner i løpet av en tolvmånedersperiode. Det kan være utfordrende å avgjøre om virksomheten må registreres i Merverdiavgiftsregisteret (mva-registrering). Mange virksomheter oppdager for sent at de skulle ha vært registrert, noe som kan få kostbare konsekvenser. Det vil her bli gitt en praktisk oversikt over hvem som må registrere seg, hva som skjer dersom registreringsplikten ikke overholdes og hvordan man går frem for å registrere virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret.  

Hvem må registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret?  

Utgangspunktet er at næringsdrivende skal registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak i virksomheten overstiger 50.000 kroner i en periode på tolv måneder. Terskelen rammer alle former for næringsvirksomhet, og gjelder alle næringsdrivende, både norske og utenlandske selskaper, som driver avgiftspliktig virksomhet i Norge. Utgangspunktet reiser tre sentrale spørsmål om registreringsplikt:

• Hvem skal regnes som næringsdrivende?

• Hva er avgiftspliktig virksomhet?

• Hvordan beregnes omsetningen opp mot terskelen på 50.000 kroner?
  
  

Hvem er næringsdrivende?  

Det er kun «næringsdrivende» og «offentlig virksomhet» som skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når terskelen for omsetning overstiges. Merverdiavgiftsloven definerer ikke eksplisitt hvem som regnes som «næringsdrivende» i lovens forstand. Innholdet i “næringsdrivende”-begrepet er utviklet i rettspraksis, og innebærer at virksomheten må være av en viss varighet og ha et visst omfang. I tillegg må virksomheten objektivt sett være egnet til å gi overskudd og drives for eiers egen regning og risiko. Det er tilstrekkelig at det er en rimelig mulighet for at overskudd kan nås. Dette betyr at en aktivitet kan gå med underskudd og likevel kan oppfylle kravet om overskuddsevne. Dette vil typisk være tilfellet i en oppstartsfase, men gjelder generelt. 

Hva er avgiftspliktig virksomhet?

Etter merverdiavgiftsloven skal det beregnes merverdiavgift ved «omsetning av varer og tjenester». Omsetning er definert som levering av varer og tjenester mot vederlag. Utgangspunktet er dermed at det skal beregnes merverdiavgift på salg av alle varer og tjenester. Norge har altså et generelt merverdiavgiftssystem med bred avgiftsplikt.  

Det er likevel viktig å presisere at merverdiavgiftsloven også inneholder regler om omsetning som er unntatt fra loven, og omsetning som er fritatt fra merverdiavgift.

Når en vare eller tjeneste er unntatt fra merverdiavgiftsloven, betyr det at omsetningen faller helt utenfor lovens virkeområde. Den som omsetter unntatte varer eller tjenester, skal ikke beregne utgående merverdiavgift på salget, og har heller ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser knyttet til den unntatte virksomheten. Omsetningen av unntatte varer og tjenester teller ikke med når man vurderer om beløpsgrensen på 50.000 kroner er overskredet. De viktigste unntakene er regulert i merverdiavgiftsloven kapittel 3, og omfatter blant annet finansielle tjenester, som forsikring og finansiering og utleie av fast eiendom. Dersom virksomheten driver kombinert avgiftspliktig og unntatt omsetning, må inngående merverdiavgift fordeles forholdsmessig.  

Fritak for merverdiavgift innebærer at omsetningen er omfattet av loven, men at det ikke skal beregnes utgående merverdiavgift. Til forskjell fra unntakene beholder avgiftssubjektet fradragsretten for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Omsetning som er fritatt for merverdiavgift teller med når man vurderer om beløpsgrensen på 50.000 kroner er overskredet. De viktigste fritakene er regulert i merverdiavgiftsloven kapittel 6 og omfatter blant annet eksport av varer og tjenester ut av merverdiavgiftsområdet, transport og omsetning som ledd i virksomhetsoverdragelse.  

Hvordan beregnes omsetningen opp mot terskelen for registrering?  

Dersom den avgiftspliktige omsetningen passerer grensen på 50.000 kroner, inntrer registreringsplikten automatisk. Det er virksomheten sitt eget ansvar å sørge for at virksomheten blir registrert når grensen overstiges.  

Det er flere viktige poenger knyttet til beregningen av når virksomheten overskrider terskelen:

• Beløpsgrensen er ikke knyttet til kalenderåret. Tolvmånedersperioden er rullerende, og gjelder enhver periode på tolv måneder. Registreringsplikten inntrer fra og med transaksjonen som bringer totalomsetningen over 50.000 kroner.

• Det avgjørende for når omsetningen skal regnes å ha skjedd, er tidspunktet for leveringen av varen eller tjenesten, ikke tidspunktet for fakturering.

• Beløpsgrensen refererer seg til nettoomsetningen, det vil si omsetning uten merverdiavgift.

•  

Det skal kun beregnes merverdiavgift på omsetning og uttak som er omfattet av merverdiavgiftsloven. Dette innebærer at all omsetning som ikke er unntatt loven skal medregnes i vurderingen av om grensen på 50.000 kroner er overskredet.  

Det er videre grunn til å merke seg at flere virksomheter som drives av samme eier, som hovedregel skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret som ett avgiftssubjekt. Dette innebærer at det bare gjelder en samlet beløpsgrense på 50.000 kroner, per avgiftssubjekt. Konsekvensen er at eieren blir registrerings- og avgiftspliktig for all omsetning som omfattes av loven, også for virksomhetsområder hvor omsetningen isolert sett ligger under minstegrensen.

Hva skjer dersom registreringsplikten ikke overholdes?

Unnlater du å registrere deg til tross for at du skulle vært det, risikerer du at Skatteetaten fastsetter avgiften ved skjønn i etterkant. I tillegg til at Skatteetaten kan fastsette avgiften i etterkant, risikerer du at Skatteetaten ilegger tilleggsskatt. Tilleggsskatten utgjør normalt 20 prosent av det avgiftsbeløpet som skulle vært betalt. Ved forsettlige eller grovt uaktsomme forhold kan det i tillegg ilegges skjerpet tilleggsskatt på 20 til 40 prosent. Ved grovere eller bevisste tilfeller kan forholdet også bli anmeldt. Det lønner seg derfor å følge med på omsetningen fortløpende for å unngå sanksjoner og unødvendige tilleggsutgifter.  

Et annet poeng er at virksomheten ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift eller rett til å fakturere med merverdiavgift før den er registrert. Manglende registrering kan dermed gjøre at virksomheten går glipp av fradragsrett den ellers ville hatt krav på. Det finnes imidlertid en sikkerhetsventil: etter merverdiavgiftsloven § 8-6 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser som er gjort inntil tre år før registreringen, forutsatt at anskaffelsene har direkte sammenheng med omsetningen i den registrerte virksomheten, og at kravet fremsettes senest tre år etter registreringen. Dette gjelder likevel ikke for varer og tjenester som er omsatt før registreringen. Selv om denne regelen gir en mulighet til å hente inn fradrag i ettertid, forutsetter den at virksomheten faktisk blir registrert og at kravene fremsettes innen fristen. Jo lenger tid det går før du registrerer deg, desto større er risikoen for at verdifulle fradrag går tapt.

Kan du forhåndsregistrere virksomheten?

Hvis det allerede ved oppstart er klart at du raskt vil passere 50 000 kroner, kan du søke om forhåndsregistrering, slik at du kan beregne merverdiavgift og få fradrag for inngående merverdiavgift på investeringer fra første krone. Dette er særlig aktuelt for virksomheter med store oppstartsinvesteringer, for eksempel ved bygging av lokaler eller kjøp av kostbart utstyr før den løpende driften er i gang.  

Les også:  Når kan du forhåndsregistrere selskapet i MVA-registeret?  

Hvordan registrerer man virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret?  

Dersom virksomheten din oppfyller vilkårene for registreringsplikt, må den registreres i Merverdiavgiftsregisteret. Registrering i Merverdiavgiftsregisteret skjer i dag gjennom Skatteetaten sin digitale løsning. Før du kan registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret, må virksomheten normalt være registrert i Foretaksregisteret, eller i det minste ha fått tildelt et organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.  

Når organisasjonsnummeret er på plass, sendes meldingen om registrering til 
Skatteetaten. I meldingen må du gi opplysninger om virksomheten og dokumentere at vilkårene for registrering er oppfylt, for eksempel ved å vise til oppnådd omsetning eller annen dokumentasjon som sannsynliggjør at virksomheten driver eller vil drive avgiftspliktig omsetning. Meldingen bør sendes inn så snart som mulig etter at vilkårene for registrering er oppfylt. Det er verdt å være oppmerksom på at plikten til å beregne utgående merverdiavgift oppstår fra det tidspunktet beløpsgrensen ble passert, og ikke fra registreringstidspunktet. Venter du med å registrere deg, kan det derfor oppstå en periode hvor virksomheten er avgiftspliktig, men ikke har rett til å oppgi merverdiavgift på fakturaene sine. 

Oppsummering

Registrering i Merverdiavgiftsregisteret er ikke noe virksomheten kan velge bort og registreringsplikten inntrer automatisk. Det er virksomhetens eget ansvar å følge med på når grensen passeres, og konsekvensene av å ikke registrere seg i tide kan bli betydelige. Selv om reglene om tilbakegående avgiftsoppgjør kan avhjelpe noe av dette i ettertid, er det langt bedre å registrere seg rettidig enn å måtte rydde opp i etterkant.

Registreringsplikten bør derfor vurderes allerede ved oppstart av virksomheten, og omsetningsutviklingen følges opp fortløpende. Er du i tvil om virksomheten din er registreringspliktig, bør du søke råd tidlig. Våre advokater innen mva og avgifter bistår deg gjerne med vurderingen.