Den 7. oktober 2026 la Støre-regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2027. Her er de viktigste endringsforslagene innen internasjonal skatt.
Nye regler om suppleringsskatt (global minimumsskatt)
Den store internasjonale skatteendringen i statsbudsjettet for 2027 gjelder suppleringsskatteloven. Loven gjennomfører et internasjonalt modellregelverk for å sikre global minimumsbeskatning (Pillar 2). Regelverket skal sikre at store konsern skattlegges med minimum 15 % uavhengig av hvor de driver sin virksomhet.
I forslag til statsbudsjett foreslås fire nye Safe Harbour-regler. Safe Harbour-reglene er en ordning som lar konsern sette suppleringsskatten til null for enheter i visse jurisdiksjoner, uten å måtte gjennomføre den fulle og komplekse beregningen av effektiv skattesats, i tilfeller der risikoen for underbeskatning anses lav.
Forenklet effektiv skattesats Safe Harbour gir konsernet mulighet til å vise, gjennom en forenklet beregning basert blant annet på aggregerte tall fra konsernregnskapet, at virksomheten i en jurisdiksjon har lav risiko for underbeskatning. Viser beregningen minst 15 prosent effektiv skattesats, settes suppleringsskatten til null.
I dag er Safe Harbour-reglene kun regulert i forskrift, med én generell forskriftshjemmel i suppleringsskatteloven § 5-7. Departementet foreslår å samle samtlige Safe Harbour-regler, både de som allerede gjelder og de fire nye, i et eget nytt kapittel i loven, med en egen forskriftshjemmel for hver regel.
Den någjeldende forskriftshjemmelen oppheves som følge av dette, med virkning fra 4. januar 2027.
Utvidelse av aksjesparekontoen til utenlandske aksjer
Regjeringen foreslår å utvide aksjesparekontoordningen til også å omfatte aksjer og egenkapitalbevis tatt opp til handel på multilateral handelsfasilitet (MHF), og ikke bare ordinære regulerte markeder som børs. Dette åpner også for å plassere utenlandske, ikke-børsnoterte aksjer notert på slike markedsplasser på aksjesparekonto.
Utvidelsen reiser egne spørsmål om skatterapportering av utenlandske aksjer, ettersom Skatteetaten ikke har grunnlagsdata om formuesverdier for selskaper som ikke leverer skattemelding til Norge.
Departementets løsning er at tilbyderen av aksjesparekontoen selv skal rapportere formuesverdien for utenlandske, ikke-børsnoterte aksjer, basert på antatt salgsverdi, innen fristen 10. februar i skattefastsettingsåret.
Departementet foreslår også at siste kjente kursverdi skal legges til grunn når slike verdipapirer overføres mellom egne aksjesparekontoer, settes inn på eller tas ut av kontoen, også for verdipapirer med lav eller ingen omsetning over tid. Det innføres ingen overgangsregel som lar skattytere flytte eksisterende verdipapirer inn på den utvidede aksjesparekontoen uten å utløse gevinstbeskatning, blant annet fordi Skatteetaten ikke har like gode historiske data for aksjer på MHF som for børsnoterte aksjer.
Det foreslås at endringene i aksjesparekontoordningen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2027.
Merk at statsbudsjettet må vedtas i Stortinget, og regjeringen er avhengig av støtte fra andre partier for å få vedtatt budsjettet og de medfølgende lovforslagene. Vi følger utviklingen i suppleringsskattereglene og det internasjonale skattesamarbeidet fremover.
