Hvilke regler gjelder for innleie av arbeidskraft i bygg og anlegg?

Bygg- og anleggsbransjen kjennetegnes av korte prosjekter, stramme fremdriftsplaner og høy grad av spesialisering. Det er derfor vanlig at entrepriseprosjekter gjennomføres som et samarbeid mellom flere aktører, og at hovedentreprenøren må supplere egne ansatte med ekstern kapasitet.

Valget står ofte mellom å leie inn arbeidskraft eller å benytte underentreprenører. Selv om forskjellen i praksis kan oppleves som liten, er den juridiske forskjellen betydelig. Dette gjelder særlig i Norge, hvor arbeidsrettsreglene er strenge og hvor adgangen til innleie er underlagt klare begrensninger og vilkår.

En feilvurdering av om man faktisk driver innleie eller har inngått en reell underentreprise, kan få store økonomiske og rettslige konsekvenser – blant annet i form av krav om fast ansettelse, erstatningsansvar eller reaksjoner fra myndighetene. Likevel ser vi at mange virksomheter ikke alltid foretar en tilstrekkelig grundig vurdering av hvilket alternativ som er riktig i det konkrete prosjektet.

Innleie av arbeidskraft

Bemanningsforetak

Det er ikke rett frem å leie inn arbeidskraft. For alle praktiske formål kan arbeidskraft som leies inn fra bemanningsbyråer eller annen virksomhet som har til formål å drive utleie gjøres så lenge arbeidet er av midlertidig karakter. I slike tilfeller må utleier være registrert i Arbeidstilsynets bemanningsregister, og bruken av innleide arbeidstakere fra bemanningsforetak skal drøftes med de tillitsvalgte minst en gang i året.

Likebehandlingsprinsippet

Arbeidstakere som er innleid fra bemanningsbyrå har krav på samme lønns- og arbeidsvilkår som om vedkommende var ansatt direkte i innleiebedriften. Vær oppmerksom på at dette også kan gjelde provisjon og bonus osv.

Innleie fra produksjonsbedrift

Et alternativ til å leie inn ansatte fra bemanningsforetak, er å leie direkte fra andre produksjonsbedrifter. For at slik innleie skal være akseptert, gjelder følgende krav:

• Den innleide må være fast ansatt i virksomheten det skal leies inn fra.
• Utleie må skje innenfor de samme fagområdene som utgjør utleierens hovedbeskjeftigelse.
• Utleieaktiviteten skal ikke omfatte mer enn 50 prosent av de fast tilsatte hos utleier.
• Innleie må være drøftet med de tillitsvalgte, og i enkelte tilfeller avtalt med de tillitsvalgte i virksomheten som skal leie inn arbeidskraft.

Konsekvenser ved ulovlig innleie

Dersom kravene nevnt ovenfor ikke er overholdt, vil den ansatte kunne kreve fast ansettelse hos innleiebedriften eller erstatning for tap han har hatt som følge av at likebehandlingsprinsippet ikke er overholdt.

Les også: Velg riktig entreprisekontrakt

Nye regler foreslått

Regjeringen har foreslått betydelige innstramninger på adgangen til bruk av innleid arbeidskraft. Dette er til behandling i Stortinget. I lovproposisjonen foreslår regjeringen følgende:

• En generell innstramming i adgangen til å leie inn fra bemanningsforetak, ved å oppheve adgangen til innleie «når arbeidet er av midlertidig karakter».
• Å styrke innleides rett til fast ansettelse i innleievirksomheten, ved at innleie etter avtale med tillitsvalgte også skal gi rett til fast ansettelse etter en viss tid.
• Å presisere skillet i lovverket mellom innleie og entreprise, for å unngå at innleie «feilklassifiseres» som entreprise.
  
• -Å etablere en godkjenningsordning for bemanningsforetak, med utvidede dokumentasjonskrav for å kunne leie ut arbeidskraft, og strengere sanksjoner og konsekvenser ved brudd. Nærmere regler fastsettes i forskrift.

Det er ennå ikke vedtatt og det forventes at det blir unntak for enkelte bransjer og situasjoner.

• Departementet har også hatt et forslag på høring om forbud mot innleie på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Departementet vil fastsette forskrift med virkning fra 2023. Det vil også bli gitt overgangsordninger.
  

Solidaransvar ved innleie

Ved innleie av arbeidskraft er selskapene som leier inn og de som leier ut solidarisk ansvarlig for en rekke skatteforpliktelser, blant annet:

• Beregning og betaling av arbeidsgiveravgift,
• Beregning og betaling av forskuddstrekk, og
• Rapportering på a-melding

Dersom man som innleiebedrift uventet skulle bli ansvarlig for å betale arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk for ansatte som er leid inn, er det ingen tvil om at dette kan bli en stor økonomisk belastning for virksomheten.

Mange er nok ikke klar over at også manglende rapportering på a-meldingen vil kunne medføre store utgifter i tvangsmulkt.

Ved manglende levering av a-melding kan det påløpe en tvangsmulkt på kr 122 per dag per inntektsmottaker per a-melding. Maksimalt tak for mulkten er 1000 x 1223kr (ett rettsgebyr) = 1.223.000.-

Særlige utenlandsforhold

Dersom underleverandøren er et utenlandsk selskap, eller de innleide arbeidstakerne er bosatt i utlandet har man ennå flere rapporteringsforpliktelser, inkludert rapportering av ansatte og kontrakter på RF-1199.

Ved bruk av utenlandsk arbeidskraft er det mange fallgruver, blant annet:

• Høye gebyr for manglende rapportering
• Solidaransvar for lønn og overtidsgodtgjørelse
• Solidaransvar for skatter og avgifter

Vi anbefaler at dere tar kontakt for en nærmere vurdering dersom dere vurderer å benytte utenlandske arbeidstakere eller underentreprenører.