EUs nye antihvitvaskingsregler—den sjette antihvitvaskingspakken trer i kraft i EU senest 10. juli 2027. Målet med regelverkspakken er å forbedre muligheten til å oppdage og stoppe mistenkelige transaksjoner, og å tette hull i eksisterende regelverk som utnyttes av kriminelle. Reglene er til vurdering av EØS/EFTA-statene for innlemmelse i EØS-avtalen.
La oss se på hva den sjette antihvitvaskingspakken innebærer.
Hva inneholder den sjette antihvitvaskingspakken?
På bakgrunn av en rekke større saker om svak etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i Europa etter 2015, presenterte EU-kommisjonen den 21. juli 2021 et forslag til en sjette hvitvaskingspakke med nytt regelverk. Pakken ble vedtatt av Europaparlamentet 31. mai 2024. Pakken er antatt å være EØS-relevant. En arbeidsgruppe som skal utrede norsk gjennomføring av den nye hvitvaskingspakken ble nedsatt av Finansdepartementet i 2024, og leverte sin rapport i desember 2025. Rapporten er forventet sendt på høring i løpet av januar 2026.
Den nye antihvitvaskingspakken består av følgende rettsakter:
- Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/1620 av 31. mai 2024 om opprettelse av Myndigheten for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme og om endring av forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010 (AMLAR), nytt europeisk hvitvaskingstilsyn
- Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2024/1640 av 31. mai 2024 (AMLD6) om ordninger som medlemsstatene skal innføre for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, endring av direktiv (EU) 2019/1937, og endring og oppheving av direktiv (EU) 2015/849 (Sjette hvitvaskingsdirektiv), sjette hvitvaskingsdirektiv
- Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/1624 (AMLR) av 31. mai 2024 om tiltak for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, hvitvaskingsforordningen
Nyopprettet europeisk antihvitvaskingstilsyn
Sentralt i den nye regelverkspakken er opprettelsen av et nytt europeisk antihvitvaskingstilsyn, kalt Anti-Money Laundering Authority (AMLA). Tilsynet skal ha sitt hovedsete i Frankfurt i Tyskland, og skal føre indirekte tilsyn med EU- landenes nasjonale tilsyn. Dette er ment å gi et mer samlet og koordinert tilsynsapparat blant unionens medlemsland. Tilsynet skal videre ha myndighet til å utarbeide retningslinjer for riktig implementering av antihvitvaskingsregler. Dette for å få til en harmonisering av regelverket på tvers av medlemslandene.
AMLA får også oppgaven med å føre direkte tilsyn med rapporteringspliktige høyrisikovirksomheter, dvs. minimum en fra hvert enkelt medlemsland. Tilsynet vil foreta stedlige tilsyn hos de utvalgte virksomhetene.
Tilsynet skal videre være et koordinerende organ for informasjonsutveksling og samarbeid mellom de ulike landenes finansielle etterretning (FIU).
Totalt er det nesten 40 hjemler for rettsakter, retningslinjer og veiledninger som illustrerer hvilken rolle AMLA er tenkt å spille.
Styret i tilsynet er satt og ansettelsesprosessene er i gang, og antall ansatte er forventet til å bli opptil 400 personer i løpet av noen år.
Den nye hvitvaskingsforordningen har en rekke nye regler
Det er mye i den nye hvitvaskingsforordningen som man vil kjenne igjen fra gjeldende hvitvaskingslovgivning. Forordningen innebærer imidlertid også en rekke nye regler. Disse omfatter bl.a.
- Listen over politisk eksponerte personer (PEP) utvides til også å gjelde «heads of regional and local authorities», i regioner med minst 50 000 innbyggere. Dette vil ikke medføre noen stor økning i antaller PEP`er her hjemme, men i mer folkerike EU-land vil dette medføre en stor økning i hvem som blir ansett som PEP
- Listen over rapporteringspliktige utvides til bl.a. å gjelde også skatterådgivere, fotballagenter, profesjonelle fotballklubber (ved visse transaksjoner), og forhandlere av visse luksusvarer («high-value goods»). Holdingsselskaper som sådan synes også å bli underlagt, jf. art. 3(3)(m) jf. art. 2(1)(13) «non-financial mixed activity holding companies»
- Status som reell rettighetshaver skal avgjøres etter en vurdering av eierskap og kontroll, der grensen settes til 25%, men en nedre grense på 15% kan benyttes for selskaper i høyrisikobransjer
- Rapporteringsplikten synes å bli noe utvidet, jf. art. 69 (1) (a):
[…] the obliged entity knows, suspects or has reasonable grounds to suspect that funds or activities, regardless of the amount involved, are the proceeds of criminal activity or are related to terrorist financing or criminal activity […]
- Uttrykkelig krav om kundetiltak:
- ved overføring av eierandeler i juridiske personer, uavhengig av transaksjonens verdi, jf. art. 19 (1)(c)
- ved tvil om personen man har kontakt med er kunden eller en person autorisert til å handle på vegne av kunden, jf. art. 19 (1) (f)
Kort oppsummert
Når det gjelder virkningene for norske rapporteringspliktige er det foreløpig vanskelig å si noe klart om dette, da prosessen rundt det nye regelverket går videre internt i EØS. Behovet for en ny hvitvaskingslov her til lands blir nok imidlertid ikke mindre etter den nye hvitvaskingsforordningen.
Rapporten fra arbeidsgruppen nedsatt av Finansdepartementet sendes snarlig ut på høring, og deres anbefalinger blir interessant lesning.
Vi følger dette nøye og holder deg fortløpende oppdatert når vi vet noe mer. Dersom du har spørsmål om dette er du velkommen til å ta kontakt med oss.
