To innleide arbeidstakere krever etterbetalt lønn for arbeid på norsk kontinentalsokkel. Nå har EFTA-domstolen slått fast at vikarbyrådirektivet og EØS-avtalen gjelder også for arbeid på norsk kontinentalsokkel. Vi ser på denne rådgivende og viktige uttalelsen fra EFTA-domstolen.
Bakgrunnen for saken er at to arbeidstakere i et norsk bemanningsbyrå har krevd etterbetaling av lønn. Kravet gjelder perioden de var utleid for arbeid om bord på et norskregistrert skip (flerbruksfartøy) på norsk kontinentalsokkel. Under arbeidsperioden fikk de innleide lavere lønn enn ansatte hos innleier.
Saken har vært behandlet i tingretten, der arbeidsgiver fikk medhold. Dommen ble anket til lagmannsretten, som ga arbeidstakerne medhold i lønnskravet. Saken er nå anket videre til Høyesterett.
Et sentralt spørsmål i saken er hvorvidt vikarbyrådirektivet i EØS-avtalen, der likebehandlingsreglene er inntatt, gjelder for arbeid utført om bord på et fartøy i forbindelse med petroleumsvirksomhet på Norges kontinentalsokkel.
Før Høyesterett tar stilling til saken, er det bedt om at EFTA-domstolen kommer med en såkalt rådgivende uttalelse rundt EØS-avtalens rekkevidde.
Følgende spørsmål ble stilt til EFTA-domstolen:
«Skal Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/104/EF av 19. november 2008 om vikararbeid (vikarbyrådirektivet) artikkel 5 tolkes slik at bestemmelsen gjelder for arbeidstakere, ansatt i et bemanningsforetak hjemmehørende i en EØS-stat i den perioden de er utleid til arbeid for foretak hjemmehørende i samme EØS-stat om bord på fartøy i forbindelse med petroleumsvirksomhet på vedkommende stats kontinentalsokkel?»
EFTA-domstolen ga sin uttalelse den 19. februar.
Domstolen konkluderte for det første med at vikarbyrådirektivet skal få anvendelse på sjøfolk. I tillegg, og desto mer avgjørende, konkluderte EFTA-domstolen med at EØS-avtalen gjelder for petroleumsvirksomhet på en EØS-stats kontinentalsokkel.
Dette ble begrunnet med at en EØS-stat har funksjonell og begrenset suverenitet over den tilgrensende kontinentalsokkelen og arbeid som utføres på innretninger eller skip i forbindelse med leting etter og/eller utnyttelse av naturforekomster, anses derfor som arbeid utført på vedkommende stats territorium. I tillegg begrunnes avgjørelsen med at et ulikt geografisk virkeområde for henholdsvis EU og EUs medlemsstater på den ene siden, og EFTA-statene på den andre, ville stride mot prinsippene om likhet, gjensidighet og balanse som EØS-avtalen bygger på. Et slikt avvik har heller ikke støtte i EØS-avtalens ordlyd.
EFTA-domstolen uttalte at vikarbyrådirektivet artikkel 5 må tolkes slik at likebehandlingsregelen gjelder for arbeidstakere ansatt i et bemanningsforetak i en EØS-stat, når de er utleid til et brukerforetak i samme stat for arbeid om bord på fartøy i petroleumsvirksomhet på vedkommende stats kontinentalsokkel.
Uttalelsen er ikke formelt bindende for Høyesterett, men må tillegges betydelig vekt når Høyesterett treffer sin endelige avgjørelse i saken.
Det blir spennende å følge den videre utviklingen i saken. Dersom Høyesterett legger EFTA-domstolens uttalelse til grunn, kan dette få vidtrekkende konsekvenser for bemanningsbyråer som opererer innenfor offshore- og petroleumssektoren. Slike aktører kan i så fall bli forpliktet til å sikre likebehandling av innleide arbeidstakere på linje med brukerforetakets egne ansatte, også for arbeid utført på kontinentalsokkelen. Dette kan potensielt innebære betydelige endringer i lønns- og arbeidsvilkår for en stor gruppe arbeidstakere i bransjen.
Uttalelsen kan også få betydning for øvrige EU-direktiver og tilhørende reguleringer som omfatter petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Konsekvensene er foreløpig uklare, og det er avgjørende at aktører i bransjen posisjonerer seg riktig allerede nå.
Vi har bred erfaring med problemstillinger knyttet til petroleumssektoren og bistår gjerne med å vurdere hvordan utviklingen kan påvirke din virksomhet. Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale.