Den 7. oktober 2026 la Støre-regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2027. Her er de viktigste omtalesakene innen skatt og avgift.
Skattemessig innbetalt kapital
Dagens regler om skattemessig innbetalt kapital er ressurskrevende og åpner for uønsket skatteplanlegging. Årsaken er at skatteposisjonen innbetalt kapital videreføres ved aksjeoverdragelse, uavhengig av hva den nye aksjonæren har betalt for aksjen.
Finansdepartementet sendte 15. oktober 2025 forslag til endringer på høring, med frist 15. januar 2026. To løsninger ble skissert. Alternativ 1 gir skattefrihet for tidligere innbetalt kapital, begrenset oppad til aksjonærens inngangsverdi. Alternativ 2 gir skattefrihet inntil inngangsverdien, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt.
Høringen viser bred støtte for å endre reglene. Høringsinstansene er derimot uenige om hvilket alternativ som er best. Skattekommisjonen (NOU 2026: 9) støtter en endring, men tar ikke stilling til hvilket alternativ som bør velges.
Forslaget er fortsatt til vurdering i departementet. Det foreslås derfor ingen endringer med virkning fra 1. januar 2027, slik høringsnotatet opprinnelig la opp til. Departementet presiserer at omgåelsesregelen kan brukes ved skattemotiverte tilpasninger, jf. Borgarting lagmannsretts dom 24. november 2025 (LB-2024-93254), som nå er rettskraftig.
Prisrådet for havbruk
Grunnrenteskatten på havbruk ble innført med virkning fra 2023, og normpriser for salgsinntekter er hovedregelen i grunnrenteskattene. Stortinget anmodet 5. juni 2026 regjeringen om å legge frem forslag om å avvikle ordningen med normpris og prisrådet for havbruk, med virkning fra inntektsåret 2027.
Departementet kartlegger nå alternativ til dagens prisrådsmodell, med formål om å legge til rette for riktig fastsatt grunnrenteskatt og holde administrative kostnader nede for både selskapene og skattemyndighetene.
Departementet vurderer tiltak langs to hovedspor. Det første alternativet er at prisrådet avvikles og de grunnrenteskattepliktige selv fastsetter markedsverdien ved merdkanten. Alternativ to er at det fortsatt settes bindende skatteavregningspriser, men med justeringer fra dagens modell.
Departementet anslår at en avvikling trolig vil redusere inntektene fra grunnrenteskatten med NOK 1,2 mrd. for 2027.
For å unngå at grunnrenteskatten uthules, mener regjeringen det er nødvendig å videreføre prisrådet for inntektsåret 2027. Regjeringen tar sikte på å sende et forslag på høring våren 2027, med mål om en nærmere vurdering i statsbudsjettet for 2028.
Merverdiavgift ved donering av næringsmidler
Stortinget anmodet 20. juni 2025 regjeringen om å sikre at det ikke lønner seg for virksomheter å destruere mat fremfor å gi den bort, i forbindelse med den nye matsvinnsloven som ble vedtatt i juni 2025.
Departementet viser til at det siden 2016 har eksistert et merverdiavgiftsfritak for utdeling av næringsmidler på veldedig grunnlag, forutsatt at mottaker er registrert i Enhetsregisteret.
Fritaket fungerer etter hensikten, og det er lite diskusjon om avgrensningen. Departementet mener derfor det ikke er nødvendig å justere reglene.
Sirkulær økonomi - skatter og avgifter
En ekspertgruppe la i 2025 frem 79 anbefalinger for å fremme sirkulære aktiviteter. Departementet vurderte en rekke forslag på skatte- og avgiftsområdet, hvor de meste sentrale er nevnt nedenfor. Resterende forslag utenom skatte- og avgiftsområdet er omtalt av Klima- og miljødepartementet.
Med formål om å få ned dødeligheten i havbruk og gi oppdrettere insentiver til å iverksette tiltak for å redusere tap av fisk varslet Regjeringen i statsbudsjettet for 2026 en avgift på tapt fisk som skulle innføres med virkning 1. Januar 2027. Utredningsarbeidet krever imidlertid mer tid, og avgiften innføres ikke fra denne datoen. Et eventuelt forslag vil bli sendt på høring.
For å øke kostnadene ved deponering av avfall, og dermed stimulere til ombruk og materialgjenvinning, foreslo ekspertgruppen en egen avgift for deponering. Regjeringen utreder forslaget og vil komme tilbake til Stortinget om saken.
Videre foreslår regjeringen å senke innslagspunktet for merverdiavgift på elektriske kjøretøy fra NOK 300 000 til NOK 150 000, med sikte på full merverdiavgift fra 1. januar 2028. Dette følger ekspertgruppens generelle anbefaling om å avvikle fritak og reduserte satser i merverdiavgiften, i tråd med tidligere vurderinger fra Merverdiavgiftsutvalget, Skatteutvalget og Skattekommisjonen.
Stortinget anmodet 19. juni regjeringen om å utrede en konkret og praktisk gjennomførbar modell for avgiftsfritak ved omsetning av brukte varer, innen 1. november 2027. Dette bygger på ekspertgruppens anbefaling en tidsbegrenset støtteordning, enten som direkte tilskudd eller som avgiftsfritak, og en teknisk forenkling i avansemetoden slik at avansen beregnes samlet per termin i stedet for per vare. Regjeringen vil vurdere dette og komme tilbake til Stortinget.
Varer under 3 000 kroner som håndteres gjennom VOEC-ordningen for merverdiavgift, er i praksis fritatt for tollavgift på klær og tekstiler, noe som gir utenlandske nettbutikker en konkurransefordel. I denne omgang foreslår regjeringen å redusere gjenværende tollavgift på klær og tekstiler til én felles sats på 5% for å styrke konkurranseevnen til norske butikker.
Dokumentavgift - riving og rehabilitering av eksisterende bygninger
Dagens særregel gir kun avgift av tomteverdien ved førstegangsoverføring av nyoppført bygning eller bygg under arbeid. Ombygging og rehabilitering faller utenfor og avgiftberegnes av full salgsverdi.
Skattekommisjonen (NOU 2026: 9) pekte på at dette kan gjøre det billigere å rive og bygge nytt enn å rehabilitere, og ekspertgruppen for sirkulær økonomi anbefalte på samme grunnlag at særregelen oppheves.
Departementet har vurdert to alternativer. Det ene er å avvikle særregelen, slik at nybygg avgiftsbelegges fullt ut. Det andre er å utvide den til også å gjelde rehabiliterte bygg.
En avvikling kan øke provenyet med rundt NOK 1,5 mrd. årlig, men vil trolig øke prisen på nyoppførte bygg, redusere boligbyggingen, og gi nye avgiftstekniske utfordringer knyttet til tidspunktet for overføring av bygg under arbeid.
En utvidelse kan redusere provenyet med rundt NOK 1,5 mrd. Den vil også kreve vanskelige avgrensninger mellom rehabilitering, ombygging og nybygg, noe departementet mener er usikkert om kan kontrolleres godt nok, siden vurderingen i stor grad må baseres på den avgiftspliktiges egne opplysninger.
Departementet mener det er få byggeprosjekter der avgiften faktisk er avgjørende for valget mellom riving og rehabilitering, og foreslår derfor ingen endringer i dokumentavgiften.
Bostedsreglene i folkeregisterloven
Stortinget anmodet 1. juni 2026 regjeringen om å fremme forslag til modernisering av bostedsbestemmelsene i folkeregisterloven. Bakgrunnen var at reglene for ektefeller, foreldre og pendlere oppleves som komplekse og utdaterte, og at de skaper utfordringer for personer med legitim grunn til å skifte eller beholde juridisk bosted, for eksempel for å stille til valg.
Departementet mener reglene har vært stabile lenge og ivaretar sitt formål. En endring vil få konsekvenser på flere rettsområder, blant annet skatt, boplikt etter konsesjonsloven og valgbarhetsregler i valgloven og kommuneloven. Departementet peker også på at mer fleksible regler kan svekke rammetilskuddet til mindre sentrale kommuner, siden pendling i størst grad går mot de mest sentrale kommunene. Departementet fremmer derfor ikke forslag om å endre bostedsbestemmelsene.
Tiltak for å bedre registerkvaliteten
Stortinget anmodet 27. mai 2025 regjeringen om å utrede tiltak mot registerfeil, etter et representantforslag om å forsterke arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Dette gjaldt blant annet kontroll av endrede opplysninger, adgang til å avvise opplysninger ved mistanke om feil, og fremdrift i arbeidet med et hendelsesbasert aksjeeierregister.
Finansdepartementet foreslår oppstartbevilgning til et nytt, samordnet aksjeeierregister og modernisert aksjonærbeskatningssystem (SAMOA). Registeret skal hente informasjon automatisk fra selskapenes aksjeeierbok, og Brønnøysundregistrene får ansvaret for det. Parallelt arbeides det med et tilsvarende konsept for hendelsesbasert eierskapsregistrering for fast eiendom i Skatteetaten og Kartverket.
Fra januar 2027 planlegges det et nasjonalt tverretatlig senter mot økonomisk kriminalitet. Finansdepartementet vil gi en statusoppdatering i statsbudsjettet for 2028.
