Skattekommisjonen avga den 24. juni 2026 sine anbefalinger til Finansdepartementet for å oppnå et bedre og mer forutsigbart skattesystem. Kommisjonen foreslår endringer som kan ha stor betydning for privatøkonomien til folk flest. Nedenfor følger vår gjennomgang av de viktigste punktene i kommisjonens forslag.
Formuesskatten senkes — men avvikles ikke
Formuesskatt er ett av temaene i norsk politikk der skille mellom de ulike partiene er størst. Kommisjonen foreslår å fjerne samtlige formelle verdsettingsrabatter. I dag verdsettes aksjer til 80 prosent, primærbolig til 25 prosent og driftsmidler til 70 prosent.
Med kommisjonens forslag fjernes verdsettelsesrabattene på primærbolig, aksjer og driftsmidler. Lik verdsetting av ulike formuesobjekter vil forenkle og redusere vridningene ved formuesskatten.
Samtidig reduseres satsene ved formuesskatten kraftig. I dag er den høyeste satsen 1,1 prosent. Kommisjonens forslag er at dagens to skattesatser erstattes med én lavere sats. Kommisjonen mener at skattesatsen for formuesskatt bør ligger et sted i intervallet mellom 0,25 og 0,75 pst.
Kommisjonen foreslår også å øke det generelle bunnfradraget til 2 millioner kroner. For å skjerme eiere av nedbetalte primærboliger fra stor økning i formuesskatt, foreslår kommisjonen at det innføres et eget bunnfradrag som følger den enkelte primærboligen. Ved en skattesats i øvre del av intervallet bør et slikt bunnfradrag per primærbolig være på minst 7 millioner kroner.
Dersom det benyttes en ny sats på formueskatt på 0,75 pst. og et bunnfradrag for primærbolig på 7 millioner kroner anslås det at provenyet reduseres med 6,3 milliarder kroner. Om det benyttes en sats på 0,25 pst. og et bunnfradrag for primærbolig på 7 millioner kroner anslås dette å redusere provenyet med om lag 25,2 milliarder kroner. Med andre ord vil valg av ny sats på formue påvirke skatteprovenyet i betydelig omfang.
Hytter og boliger - skattefritaket kan forsvinne fra fritidsboliger
For primærboliger foreslår kommisjonen ikke at skattefritaket oppheves. Kommisjonen mener at et økt krav til bo- og eiertid til vil kunne begrense muligheten for å gjøre hele gevinsten opptjent i sekundærboliger skattefri. Forslaget er å øke kravet til bo- og eiertid fra ett til tre år, eventuelt i kombinasjon med en forholdsmessig beskatning for perioder eieren ikke har bodd i boligen. Dette for å hindre at eieren flytter til boligen året før salget gjennomføres for at gevinsten skal bli skattefri. På svært usikkert grunnlag er det estimert at de skisserte endringene vil kunne medføre 1,5 milliarder kroner i økt proveny på lengre sikt.
Når det gjelder fritidsboliger anbefaler kommisjonen at dagens unntaksregler for skattlegging av gevinst ved salg av egen fritidsbolig oppheves. Kommisjonen mener det bør innføres overgangsregler for personer som i dag oppfyller vilkårene for skattefritak etter gjeldende regler, ved at inngangsverdien oppjusteres til markedsverdi for disse fritidsboligene.
Dette betyr at gevinst som er oppstått etter ikrafttredelsen bli skattepliktig, men at gevinster opptjent frem til tidspunktet for ikrafttredelse vil være skattefri gjennom overgangsregler.
Lavere skatt på vanlig lønn – men hva med ansattopsjoner
Kommisjonen foreslår en reduksjon i skatten på lønns-, trygde- og næringsinntekt gjennom redusert trygdeavgift, samt økt personfradrag. Kommisjonen legger vekt på at en slik skattelette kan styrke insentivene til å arbeide. Helt konkret betyr dette at personfradraget økes med 10 000 kroner og trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekt reduseres med 0,5 prosentenheter.
Kommisjonen ser også nærmere på beskatning av opsjoner i arbeidsforhold, og foreslår endring av dagens særordning for oppstarts- og vekstselskaper slik at den blir konkurransedyktig med den svenske ordningen. Dette innebærer at grensene for driftsinntekter og balansesum heves til 280 millioner kroner, samt å åpne for at opsjoner kan knyttes til aksjer i andre selskaper innenfor samme konsern.
Det bør også undersøkes en mer generell ordning der opsjoner beskattes som aksjeinntekt først på realisasjonstidspunktet — tilsvarende det som i dag gjelder under særordningen for oppstarts- og vekstselskaper. En slik ordning bør kombineres med vilkår som begrenser mulighetene for skattemessig tilpasning.
Utflyttingsskatten – skal 12-årsreglenen bestå
Utflytting av formuende personer har vært et sentralt tema i skattedebatten de senere årene. Antall utflyttingsskattesaker økte betydelig i 2022, og reglene ble vesentlig strammet inn i perioden 2022–2024. De mest sentrale endringene var å oppheve den såkalte femårsregelen, innføre en 12-årsfrist for betaling, fjerne fradragsretten for etterfølgende verdifall og erstatte beløpsgrensen på 500 000 kroner med et bunnfradrag på 3 millioner kroner.
Kommisjonen mener at det bør gjennomføres tre lettelser. Avdragssatsen i utdelingsregelen reduseres fra 70 % til 37,84 %, at det innføres unntak fra utflyttingsskatt for personer med midlertidig botid i Norge, og at det vurderes å gi fradrag for etterfølgende verdifall som realiseres innen tre år etter utflytting.
Når det gjelder 12-årsregelen mener kommisjonens flertall at denne bør videreføres – forutsatt at den ikke strider med EØS-retten. Mindretallet mener derimot at denne regelen må oppheves slik at utflyttingsskatten først forfaller ved realisasjon. Synspunktet til mindretallet er begrunnet i at unge talenter ser seg tjent med å flytte fra Norge og starte virksomheten et annet sted, ettersom den fremtidige utflyttingen vil kunne utløse et utflyttingsskattekrav vedkommende ikke kan finansiere.
Selskapsskatten og eierbeskatning - ingen endring av skattesatsene
Når det gjelder selskapsskatten anbefaler kommisjonen å holde denne skattesatsen på 22 %. Kommisjonen mener utviklingen i nivået på selskapsskatten i landene rundt oss bør følges tett, og at det særlig er de nordiske landene det er naturlig å sammenligne oss med.
Utbytteskatten på 37,84 % videreføres også. Kommisjonen ser det som viktigere å prioritere lettelser i formuesskatten fremfor lettelser i utbytte- og gevinstbeskatningen. Derfor foreslår kommisjonen uendret skattesats på aksjeinntekter.
Kommisjonen foreslår endringer av skjermingsreglene. Formålet med skjermingsreglene er å sikre at normalavkastningen på en aksjeinvestering ikke dobbelt beskattes slik at det ikke betales utbytteskatt på den delen av avkastningen som tilsvarer det innskyter ville fått i banken. I dag vil ubenyttet skjerming som er lagt til skjermingsgrunnlaget gå tapt ved realisasjon av aksjene. Kommisjonens flertall foreslår det ubenyttede fradraget videreføres og reduserer skattepliktig gevinst- eller øke fradragsberettiget tap ved realisasjon. Det foreslås også endringer knyttet til beregningen av skjermingsrenten.
Syntetiske aksjer og andre finansielle instrumenter med aksjer som underliggende skattlegges ikke som aksjer, men med en skattesats på 22 %. En syntetisk aksje er en avtale som gir samme avkastning som en aksjeinvestering, uten at noen blir aksjonær og får eierrettigheter i selskapet. Som følge av at syntetiske aksjer, og andre finansielle instrumenter, kan ha svært lik virkelig verdi som aksjer, anbefaler kommisjonen at finansdepartementer nærmere utreder om disse bør omfattes av aksjonærmodellen.
Samtidig foreslår kommisjonen å tette enkelte tilpasningsmuligheter, blant annet rundt privat konsum i selskapet, innbetalt kapital og likvidasjonsutdelinger. Når det gjelder privat konsum i selskapet, ofte omtalt som «monsterskatten» mener kommisjonen at det bør innføres særregler. Disse særreglene må være mer målrettet enn forslaget som var på høring i 2022, og tydeliggjøre det økonomiske skillet mellom selskapet og dets eiere.
Kommisjonen anbefaler også at regjeringens høringsforslag om endrede regler for tilbakebetaling av innbetalt kapital følges opp – men anbefaler ingen av de skisserte løsningene.
Når det gjelder likvidasjonsutdelinger anses likvidasjon av et aksjeselskap som realisasjon av aksjene. Norge har ikke hjemmel til å ilegge kildeskatt på gevinst ved realisasjon av aksjer i norske selskaper. Dette medfører at utenlandske aksjonærer kan velge å ikke ta ut overskudd som utbytte, men isteden vente til selskapet likvideres. Kommisjonen mener det bør utredes nærmere om likvidasjon utgjør opptjent egenkapital bør klassifiseres som utbytte slik at det kan ilegges kildeskatt.
Momsen - den lave satsen kan forsvinne
Kommisjonen vil gjøre momssystemet enklere og mer effektivt. Kommisjonen foreslår å forenkle dagens satsstruktur i merverdiavgiften ved å begrense antall reduserte satser fra to til én. Dette gjennomføres ved å øke den lave satsen fra 12 til 15 pst.
I dag gjelder 12-prosentsatsen for blant annet for persontransport, kino og overnatting. Med kommisjonens forslag smelter denne satsen inn i 15-prosentsnivået.
I tillegg foreslår kommisjonen nye momsgrunnlag. Kommisjonen foreslår at det utredes for merverdiavgift på kommersielle kurs og idrettstilbud, og anbefaler også at det utredes med sikte på å innføre merverdiavgift på skadeforsikring og korttidsutleie av fast eiendom på delingsplattformer.
I statsbudsjettet for 2026 ble merverdiavgiften på elbiler økt. Videre ba Stortinget regjeringen om å fase ut fritaket helt over de to påfølgende årene. Kommisjonen mener også at det er fornuftig å fase ut fritaket for merverdiavgift på elbil, og fase ut fritaket de to neste årene. Dette tiltaket vil være et skritt i retning av en mer enhetlig merverdiavgift. Når innfasingen er fullført, vil dette alene gi staten rundt 10 milliarder kroner mer i året.
Hva betyr forslagene samlet sett
De siste regjeringsperiodene har det vært betydelige endringer i skattesystemet på flere områder. De hyppige og uventede justeringene kan ha ført til økt usikkerhet rundt fremtidig skattesystem, noe som kan ha påvirket investeringer og tilliten til systemet mer generelt. Kommisjonen mener at hensynet til stabilitet og forutsigbarhet i skattepolitikken bør vektlegges sterkere fremover.
Forslagene til kommisjonen vil medføre en netto skattelettelse særlig som følge av redusert formuesskatt og noe lavere lønnsbeskatning. Samtidig medfører forslagene økte provenyinntekter som følge av endrede regler om gevinstbeskatning ved realisasjon av primærbolig, og fritidseiendom samt nye momsgrunnlag.
Det blir spennende å følge med på hvordan regjeringen vurderer forslagene fra kommisjonen. Nå starter forhandlingene på Stortinget.
