Aider Legal Blogg

Selskapsskatt i statsbudsjettet for 2027

Skrevet av Thea Slethaug - Advokat | 7. oktober 2026

Regjeringen la 7. oktober 2026 frem forslag til statsbudsjett for 2027. Her er de viktigste endringsforslagene innen selskapsskatten for norske selskaper.

Selskapsskattesatsen videreføres

Regjeringen foreslår at den generelle selskapsskattesatsen videreføres uendret på 22 prosent i 2027. Det innebærer at selskapene får samme nominelle skattesats som tidligere år.

Endringer i Skattefunn-reglene

Skattefunn er en støtteordning som gir skattefradrag for kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter som bedriftene selv velger. De siste årene har Skatteetaten avdekket misbruk, blant annet ved at enkelte aktører har oppgitt høye fradragsgrunnlag som kan utløse direkte utbetalinger.

For å begrense misbruk av Skattefunn-ordningen sendte Finansdepartementet et forslag på høring 30. april 2026. Forslagene til regelendringer foreslås i hovedsak gjennomført.

Dette innebærer at det ikke lenger kan kreves fradrag for kostnader som er pådratt før et Skattefunn-prosjekt er godkjent. Etter de tidligere reglene kunne slike kostnader fradragsføres dersom prosjektet ble godkjent i samme inntektsår.

Det innføres en samlet fradragsramme på NOK 25 millioner for konsern. En overgangsregel sikrer at prosjekter som trer i kraft før regelendringen, ikke blir berørt.

Den geografiske begrensningen i fradragsretten skjerpes. For forsknings- og utviklingskostnader pådratt utenfor EØS gis det bare fradrag når kostnadene er pådratt i land Norge har skatteavtale eller avtale om informasjonsutveksling med.

For å styrke kontrollen med ordningen foreslås det også utvidet informasjonsdeling mellom Forskningsrådet, som behandler søknadene, og Skatteetaten, som fører kontroll med fradragene.

De foreslåtte endringene skal gjelde fra og med inntektsåret 2027.

Endringer i suppleringsskatten (global minimumsskatt)

Regjeringen foreslår også endringer i suppleringsskatteloven, som gjennomfører den globale minimumsskatten (Pilar 2) i norsk rett og skal sikre at store konsern skattlegges med minst 15 prosent uavhengig av hvor virksomheten drives. Endringene forankrer blant annet nye Safe Harbour-regler i loven. 

Avgrensning i grunnrenteskatten for havbruk

For havbruksnæringen foreslås det at fradragsretten for avgift på oppdrettsfisk i grunnrenteskatten avgrenses til de samme akvakulturtillatelsene som er grunnrenteskattepliktige.  

Regjeringen foreslår å stramme inn fradragsretten for avgift på oppdrettsfisk i grunnrenteskatten, slik at den kun gjelder de tillatelsene som faktisk er grunnrenteskattepliktige. Endringen skal fjerne en forskjellsbehandling mellom selskaper, og foreslås å gjelde fra og med inntektsåret 2027.

I tillegg varsler regjeringen at den vil beholde dagens ordning med normpriser og Prisrådet for havbruk også i 2027, men vurderer å endre denne ordningen på sikt. Et eventuelt forslag ventes først våren 2027, med tidligst virkning fra 2028.

Utvidet aksjesparekonto

Regjeringen følger opp en anmodning fra Stortinget om å utvide ordningen med aksjesparekonto. 
I dag kan privatpersoner bruke aksjesparekonto til å investere i aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond innenfor EØS, men bare når verdipapirene er notert på børs eller et annet regulert marked. Euronext Growth regnes ikke som et regulert marked, men som en multilateral handelsfasilitet (MHF), og faller derfor i dag utenfor ordningen. Regjeringens forslag åpner dermed for at langt flere norske vekstselskaper blir tilgjengelige for sparing gjennom aksjesparekonto.

Som ellers i aksjesparekontoordningen kan gevinster og utbytte reinvesteres uten løpende beskatning så lenge midlene blir stående på kontoen. Regjeringen signaliserer samtidig at det vurderes å utvide ordningen ytterligere på sikt, blant annet ved å vurdere om flere typer verdipapirer, herunder rentefond, kan tas inn i ordningen.

Nytt aksjonærregister

Finansdepartementet foreslår en oppstartsbevilgning i 2027-budsjettet til et nytt, samordnet aksjeeierregister (SAMOA), som skal hente oppdatert informasjon løpende fra selskapenes aksjeeierbok i stedet for dagens årlige rapportering. For aksjeselskaper kan det på sikt bety hyppigere rapporteringsplikt ved eierendringer, selv om den årlige aksjonærregisteroppgaven vil bortfalle. Det er foreløpig bare snakk om en oppstartsbevilgning – selve utrullingen gjenstår, og er først ventet klar innen 2030. 

Veien videre

Forslagene som presenteres i statsbudsjettet for 2027 er på nåværende tidspunkt ikke endelige. Budsjettet markerer starten på høstens forhandlinger i Stortinget, hvor skatte- og avgiftsendringer tradisjonelt blir gjenstand for politiske diskusjoner og justeringer før det endelige budsjettet vedtas.