Hvert år kommer regjeringen med sitt reviderte nasjonalbudsjett. Proposisjonen som nettopp er lagt frem inneholder noen endringer som faktisk treffer hverdagsøkonomien til folk flest, og noen som er mer tekniske av natur. Her er en gjennomgang av det viktigste.
Pensjonistene slipper skatteregningen – denne gangen
La oss begynne med den saken som nok berører flest mennesker direkte. Minstepensjonister skulle etter de gjeldende reglene ha endt opp med å betale skatt på pensjonsinntekten sin i 2026. Det skyldes at pris- og lønnsveksten har blitt høyere enn det som lå til grunn da budsjettet ble vedtatt i høst, noe som igjen drar minste pensjonsnivå oppover.
Løsningen er å øke pensjonsskattefradraget. Konkret foreslås det å heve det fra 37 100 til 37 600 kroner, justere innslagspunktene for avtrapping og endre avtrappingssatsen i trinn 1 til 17,4 prosent. Det høres teknisk ut, men poenget er enkelt: minstepensjonister skal ikke betale skatt. Det prinsippet holder regjeringen fast ved. Skatteletten gjelder alle med pensjonsinntekt opp til 436 850 kroner, og koster staten om lag 265 millioner kroner i helårsvirkning.
Bolig og formuesskatt: En korreksjon som var nødvendig
Da regjeringen i fjor høst innførte en oppdatert modell for å verdsette boliger til formuesskatteformål, var hensikten å gjøre grunnlaget mer rettferdig – ikke å øke skatteinntektene. Problemet er at modellen i januar 2026 viste seg å beregne formuesskatteinntektene om lag 550 millioner kroner høyere enn forutsatt.
Svaret er å heve grensen for den laveste verdsettelsen fra 10 til 14 millioner kroner. I praksis betyr det at primærboliger med en beregnet omsetningsverdi under 14 millioner kroner verdsettes til 25 prosent, mens den delen av verdien som overstiger 14 millioner verdsettes til 70 prosent. Endringen gjelder fra inntektsåret 2026 og er ment å rette opp det utilsiktede provenyet den nye modellen medførte.
Drivstoffprisene
Dette kan ikke utelates. Krigen i Midtøsten har på relativt kort tid ført til kraftig prisvekst på olje og gass internasjonalt, og det merkes godt ved pumpa. Stortinget reagerte allerede 26. mars 2026 med å vedta midlertidige kutt i drivstoffavgiftene – vegbruksavgiften ble satt til null fra 1. april til 31. august 2026.
Det er dyrt. Sammenlignet med vedtatt budsjett utgjør økte utgifter til strømstøtte og reduserte inntekter fra drivstoffavgiftene til sammen 15,5 milliarder kroner. Men det er ikke helt uproblematisk heller: departementet er tydelig på at deler av avgiftskuttene, særlig CO2-reduksjonene for mineralolje, høyst sannsynlig utgjør ulovlig statsstøtte etter EØS-reglene. Det er noe å følge med på fremover.
To andre ting som fortjener oppmerksomhet
Moms på tjenester fra utlandet
Fra 1. juli 2026 trer nye mva-regler i kraft for internasjonale selskaper som kjøper fjernleverbare tjenester utenfor Norge. Nå presiseres det at en virksomhet aktivt må sannsynliggjøre at den verken har rett til fradrag eller refusjon for merverdiavgift beregnet i utlandet, for at fritaksregelen skal gjelde. Praktisk viktig for internasjonale konserner med norske enheter.
Tollregistrering for CBAM
Virksomheter som trenger et identifikasjonsnummer som følge av EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM), må registrere seg hos Tolletaten. Det er en ny paragraf i vareførselsloven, og kostnadene for å etablere registeret er anslått til om lag 19 millioner kroner ekskl. mva.
Den store linjen i revidert nasjonalbudsjett 2026
Samlet er de nye skatte- og avgiftsforslagene i revidert budsjett beregnet å redusere statens inntekter med om lag 1,1 milliard kroner i helårsvirkning. Legger man til Stortingets allerede vedtatte drivstoffkutt, snakker vi om en samlet reduksjon i skatte- og avgiftsinntektene på rundt 6,6 milliarder kroner påløpt i 2026.
Det er mye penger. Og det er en regjering som balanserer mellom å gi folk litt å puste med – uten å gi slipp på det de selv kaller ansvarlig økonomisk styring. Om de klarer den balansen, gjenstår å se.
Dette er et forslag, vi får se hva forhandlingene fører frem til.
