Den 7. oktober 2026 la Støre-regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2027. Her er de viktigste endringsforslagene innen personskatt.
Statsbudsjettet gir små skattelettelser til privatpersoner gjennom mindre justeringer i trinnskatten, personfradrag og trygdeavgiften.
Satsene foreslås uendret i trinnskatten, men innslagspunktene justeres for å ta høyde for en lønnsvekst på 4 %. Det gir nye innslagspunkt på NOK 235 150 for trinn 1, NOK 331 050 for trinn 2, NOK 754 050 for trinn 3, NOK 1 019 300 for trinn 4 og NOK 1 525 900 for trinn 5.
Personfradraget foreslås økt med 4,9 % fra NOK 114 540 til NOK 120 180. Regjeringen foreslår videre å øke de øvre grensene for minstefradraget for lønns- og trygdeinntekt til NOK 99 550 og til NOK 77 950 for pensjonsinntekt.
Trygdeavgiften foreslås redusert med 0,2 % for 2027. Det innebærer at trygdeavgiften på lønn og trygd går ned fra 7,6% til 7,4%, og trygdeavgiften på næringsinntekt går ned fra 10,8% til 10,6%.
Trygdeavgiftssatsen på pensjon foreslås holdt uendret på 5,1%.
Regjeringen foreslår å justere beløpsgrensene i pensjonsskattefradraget for å sikre at enslige minstepensjonister ikke må betale skatt av minstepensjonen.
Dette gjøres ved å øke maksimalt pensjonsskattefradrag fra NOK 39 100 i 2026 til NOK 40 750 i 2027. Innslagspunktet for nedtrapping i trinn 1 i pensjonsskattefradraget foreslås økt fra NOK 304 050 i 2026 til NOK 306 250 i 2027.
Regjeringen foreslår en ny modell for å beskatte privat bruk av firmabil. I dag settes fordelen til 30% av bilens listepris opp til NOK 370 300, og 20% av det overskytende beløpet.
Med det nye forslaget settes fordelen til 20% av bilens listepris som ny, pluss et fast kostnadsbeløp som foreslås differensiert etter motortype (elektrisk, bensin, diesel eller ladbar hybrid). Kostnadstillegget er lavest for elbiler og høyest for bensinbiler, med ladbar hybrid og diesel i mellomsjiktet. Tillegget skal reflektere antatte kostnader ved å holde tilsvarende bil privat.
Forslaget sikter på å fange opp den reelle fordelen arbeidstakere oppnår ved privat bruk av arbeidsgivers bil, samtidig som det skal gi et regelverk som er enkelt å praktisere.
Endringen gir lempeligere beskatning for elbiler, dieselbiler og hybridbiler. Bensinbiler får et noe høyere inntektspåslag enn i dag, men antas fortsatt å være lavere enn anslåtte kostnader for en typisk bensinbil. Forslaget skal etter planen tre i kraft fra og med inntektsåret 2027, og anslås å redusere statens inntekter med rundt MNOK 325.
Regjeringen foreslår at det verken skal betales skatt på gevinst eller gis fradrag for tap, dersom en bolig eller fritidsbolig er mottatt ved arv eller gave selges innen ett år etter arve- eller gavetidspunktet. Regelen gjelder bare i de tilfeller arvelater eller giver selv kunne solgt boligen skattefritt på dødsfalls- eller gavetidspunktet. Forslaget skal kun omfatte bolig og fritidsbolig, og ikke gårdsbruk eller skogbruk.
Forslaget gjør det enklere for arvinger og gavemottakere å selge raskt, fordi de slipper å fastsette boligens antatte salgsverdi på arve- eller gavetidspunktet. Samtidig hindrer det at man kan kreve fradrag for tap basert på en kunstig høy verdi.
Siden 2026 har en tilfeldig utvalgt gruppe på 8% av unge født mellom 1991 og 2006 fått et ekstra skattefradrag på arbeidsinntekter. Forsøket videreføres og vil vare til og med 2030, og skal gi ny kunnskap om hvordan økonomiske insentiver påvirker yrkesdeltakelse.
For 2027 foreslås det at maksimalt fradrag økes fra NOK 125 000 til NOK 130 000, og inntektsgrensen for nedtrapping økes til NOK 358 800, i tråd med anslått lønnsvekst på 4 %. Fradraget er da helt utfaset ved en inntekt på NOK 683 800.