I dag, 15. september 2026, leverte arbeidsgruppen nedsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet sin rapport om deltidsansattes rett til overtidsbetaling for merarbeid. Rapporten gir en omfattende gjennomgang av rettslige, praktiske og økonomiske sider ved spørsmålet, men arbeidsgruppen har ikke klart å enes om konkrete forslag til regelverksendringer.
Bakgrunnen for arbeidsgruppen er EU-domstolens avgjørelser i Lufthansa-saken (C-660/20) og Dialyse-saken (C-184/22 og C-185/22), der domstolen slo fast at det å operere med samme terskel for overtidsbetaling for deltids- og heltidsansatte i de konkrete sakene utgjorde ulovlig forskjellsbehandling. Norske regler bygger på et tilsvarende system, nemlig at overtid utløses først når arbeidstiden overstiger grensene for alminnelig arbeidstid, uavhengig av den enkeltes avtalte stillingsandel. Deltidsansattes arbeid utover avtalt arbeidstid, men innenfor alminnelig arbeidstid, gir derfor i utgangspunktet ikke rett til overtidstillegg.
Rapporten går grundig igjennom de rettslige reglene, rettspraksis og andre lands regulering av lignende problemstillinger.
Tross denne grundige gjennomgangen har ikke arbeidsgruppen lyktes med å samle seg om felles løsninger eller omforente forslag til regelverksendringer. Uenigheten gjelder både behovet for endringer, hvilke bestemmelser som eventuelt bør endres, og hvordan slike endringer bør utformes.
Arbeidstakersiden (LO, Unio, Akademikerne og YS) legger til grunn at rettstilstanden er avklart gjennom EU-domstolens praksis, og at norsk rett må endres for å sikre likebehandling av deltidsansatte. De viser blant annet til at både Danmark og Sverige allerede har tilpasset seg kravene.
Arbeidsgiversiden (NHO, KS, Virke og Spekter) mener at det foreløpig ikke foreligger et tilstrekkelig rettslig og faktisk grunnlag for å anbefale endringer i dagens regler. De fremhever at spørsmålet ikke kan løses isolert, men må ses i sammenheng med den samlede reguleringen av arbeidstid, merarbeid, fortrinnsrett og inkludering.
Arbeidsgruppens leder kommer med en rekke særmerknader, blant annet at dommene fra EU-domstolen gir klare føringer for hvordan norsk overtidskompensasjon bør reguleres, og mener at lovgivningen bør endres. I tillegg mener lederen at en lovendring bør ses i sammenheng med andre regler om deltidsarbeid, og peker særlig på forholdet til fortrinnsretten til ekstravakter, retten til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid og retten til redusert arbeidstid.
Formålet bør etter leders syn være å finne en regulering som oppfyller Norges EØS-rettslige forpliktelser, samtidig som det tas hensyn til sammenhengen i det norske regelverket og de hensynene de ulike bestemmelsene skal ivareta.
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng mottok rapporten i dag, og uttaler at hun hadde «forventet og håpet på mer».
Departementet opplyser at rapporten nå skal gjennomgås grundig, og at arbeidet med et høringsnotat er igangsatt. Regjeringen varsler at det vil bli hentet inn ekstern ekspertbistand og at det vil føres dialog med partene i det videre arbeidet. Ekspertene skal foreslå helhetlige løsninger som forhindrer forskjellsbehandling av deltidsansatte ved kompensasjon for merarbeid, og som sikrer at det i størst mulig grad skal lønne seg å velge å jobbe heltid. Det skal særlig vurderes tiltak mot at flere velger deltidsarbeid, eller at arbeidsgivere øker bruken av tilkallingsvikarer fremfor faste ansatte. I tillegg skal det vurderes om også andre bestemmelser bør endres, herunder reglene om deltidsansattes fortrinnsrett til ekstravakter og rett til redusert arbeidstid.
Arbeids- og inkluderingsminister Stenseng understreker at det er en viktig sak for norsk arbeidsliv og at en rask behandling av saken ville vært uansvarlig.