Ny nasjonal risikovurdering knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering ble nylig publisert. Risikovurderingen er publisert i to rapporter som må leses i sammenheng. Økokrim har ansvar for hvitvasking, og PST har ansvar for terrorfinansiering. Viktige stikkord i rapportene er teknologisk utvikling, geopolitiske forhold, kompliserte selskapsstrukturer og skjult eierskap.
Vi omtaler de viktigste punktene knyttet til Nasjonal risikovurdering – hvitvasking – før vi kort oppsummerer de viktigste punktene i Nasjonal risikovurdering – terrorfinansiering.
Nasjonal risikoanalyse (NRA) 2026 er Norges sjette samlede risikovurdering av hvitvasking. Den forrige ble utgitt i 2022. Risikovurderingen er utarbeidet av Norges Financial Intelligence Unit (FIU) ved Økokrim.
Ifølge rapporten vil hvitvaskingsrisikoen i Norge de kommende årene påvirkes spesielt av rask teknologisk endring, økt geopolitisk og økonomisk usikkerhet, og et mer harmonisert og krevende regelverk.
Noen av hovedpunktene i rapporten omhandler:
Utnyttelse av virksomhetsstrukturer: Dette er en hovedutfordring, fordi et selskap eller en organisasjon kan brukes på mange forskjellige måter for hvitvasking. Ulike former for selskap kan egne seg til ulike typer hvitvasking. ENK er f.eks. mest brukt ved arbeidslivskriminalitet og kan skape legitimitet, mens f.eks. NUF gir muligheter for kompleks hvitvasking fordi det er under utenlandsk jurisdiksjon. Lovlige virksomhetsstrukturer brukes til å gi ulovlige midler et tilsynelatende legitimt opphav. Dette kan skje gjennom etablering av foretak, bruk av stråpersoner, komplekse eierstrukturer og skjult eierskap. Fiktiv fakturering kan inngå i nesten alle typer kriminalitet som omfatter foretak.
Virksomheter kan også benyttes i tilknytning til primærforbrytelser som f.eks. bedrageri av det offentlige, skattekriminalitet og miljøkriminalitet, i tillegg til hvitvasking gjennom blant annet handelsbasert hvitvasking og eiendomskjøp.
Risikoen for hvitvasking er oppjustert for flere typer rapporteringspliktige, bl.a. eiendomsmeglere, finansieringsforetak og forsikringssektoren. Risikoen for hvitvasking gjennom revisorer (moderat) og regnskapsførere (betydelig) er uendret siden forrige nasjonale risikovurdering i 2022. Det samme gjelder advokater (betydelig).
Økokrim besluttet i juni 2026 å opprette et nasjonalt tverretatlig senter mot økonomisk kriminalitet. I Økokrimsenteret vil politiet og representanter fra det offentlige og private jobbe side om side for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Det tas sikte på at senteret er operativt fra 1. januar 2027, og det vil få navnet Ø-krimsenteret.
PST har utarbeidet den nasjonale risikovurderingen for terrorfinansiering.
Terrorfinansiering er et globalt, komplekst fenomen som bidrar til å understøtte trusselen om terror.
Ifølge rapporten vurderer PST det slik at risikoen knyttet til terrorfinansiering er større fra Norge til utlandet enn fra utlandet til Norge. Det finnes tilfeller der midler fra Norge har gått til terrorgrupper i utlandet. Dette skjer gjerne gjennom digitale betalingstjenester, mellomledd og transaksjoner fordelt på flere tjenestetilbydere.
Vurderingen viser at omfanget av terrorfinansiering i og fra Norge er begrenset, men geopolitiske forhold, teknologisk utvikling og flere muligheter for skjulte verdioverføringer gjør at risikoen for terrorfinansiering ikke kan anses som lav, men settes til moderat.
Har du spørsmål om anti-hvitvaskingsarbeid, ta kontakt med oss.