For første gang har Høyesterett avsagt en dom om forståelsen av «særlig uavhengig stilling» i arbeidsmiljøloven.
En prosjektleder i et entreprenørselskap som gikk konkurs, brakte saken helt til Høyesterett for å få avklart et krav om overtidsbetaling, fordi han mente han ikke hadde en «særlig uavhengig stilling» slik arbeidskontrakten hans la opp til.
Arbeidsgiver ved styrelederen vant frem i både tingretten og lagmannsretten, men Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom og ga prosjektlederen medhold i kravet hans.
Ansatte som har «særlig uavhengig stilling», er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i loven og har ikke krav på overtidsbetaling, selv om de jobber mer enn ordinær arbeidstid. Dette er et unntak som er mye brukt i norsk arbeidsliv, typisk for stillinger som prosjektledere, mellomledere og rådgivere.
Dommen er prinsipiell, og den setter rammer for når unntaket kan brukes. Det kan tenkes at unntaket har blitt tolket for bredt frem til nå, og at denne dommen derfor vil føre til en innstramming i hvordan unntaket brukes fremover.
Det sentrale for Høyesterett i denne saken var at dette er en snever unntaksregel, der det avgjørende er om arbeidstakeren selv bestemmer hva som skal gjøres, hva som skal delegeres, og hvordan og når arbeidet gjøres. Det vil alltid bero på en konkret vurdering, der også ytre rammer som prosjektfrister, offentlige krav eller kundekrav spiller inn. Det er altså ikke bare arbeidsgivers krav som setter rammene for vurderingen. Det er ikke tilstrekkelig at den ansatte har avtalt fleksitid, det må foreligge en tydelig og åpenbar uavhengighet knyttet til omfanget av og tidspunktet for arbeidet. Lønn og tittel er heller ikke avgjørende, selv om lønnen er ment å ta høyde for overtid.
I denne konkrete saken beskrives prosjektlederens rolle slik:
«Så vidt retten forstår avgjorde A (forfatters anm.: arbeidstaker) selv hvilke arbeidsoppgaver som skulle utføres, hvordan de skulle utføres, og han foretok nødvendige prioriteringer, både i det enkelte prosjekt og mellom prosjektene. Prioritering av arbeidsoppgaver mellom prosjekter fremstår for øvrig som en nødvendighet – han styrte inntil 5 prosjekter samtidig. B (forfatters anm.: arbeidsgiver) forklarte at A hadde ‘en veldig fri rolle’.»
Til tross for denne beskrivelsen mener Høyesterett at stillingen ikke var «særlig uavhengig». Prosjektlederen hadde begrenset råderett over egen arbeidsmengde og over måten arbeidet ble utført på. Han ble også begrenset av ytre rammevilkår, som tidsfrister satt av kunder, offentlige krav og andre forhold utenfor hans og arbeidsgivers kontroll. Det ble også lagt vekt på at arbeidstakeren hadde bedt om avspasering på grunn av høy arbeidsmengde, at han i realiteten ikke kunne si nei til arbeidsoppgaver han ble tildelt, og derfor ikke hadde reell frihet til å bestemme omfanget og tidspunktet for arbeidet.
Dommen viser at unntaket for «særlig uavhengig stilling» skal tolkes strammere enn mange virksomheter har lagt til grunn i sin praksis i dag.
For arbeidsgivere betyr dette et konkret behov for å gå gjennom eksisterende stillingskategoriseringer, arbeidsavtaler og faktisk arbeidspraksis, før Arbeidstilsynet, en ansatt eller en domstol kommer dem i forkjøpet.
Aider Legal bistår gjerne med å kartlegge hvilke stillinger i din virksomhet som kan være utsatt, vurdere om dagens unntakspraksis holder mål i lys av den nye dommen, og bidra til å sikre at arbeidsavtaler og rutiner er i tråd med gjeldende rett. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende gjennomgang av deres stillinger og rutiner knyttet til arbeidstid og overtid.