Ja – dersom virksomheten din ikke har registrert reelle rettighetshavere innen fristen, kan Brønnøysundregistrene ilegge dagbøter (tvangsmulkt). Alle rapporteringspliktige virksomheter plikter å sende inn skjema med opplysninger om reelle rettighetshavere til Register over reelle rettighetshavere. Fristen for å melde inn reelle rettighetshavere er senest 14 dager etter at virksomheten ble registrert i et offentlig register, fikk nye reelle rettighetshavere eller andre endringer har skjedd. Dersom registreringsplikten ikke følges opp ilegges det dagbøter (tvangsmulkt), og det er kun i spesielle tilfeller at søknad om tilbakebetaling vil bli godkjent.
Reelle rettighetshavere er de fysiske personene som til syvende og sist eier eller kontrollerer virksomheten. Plikten til å registrere disse opplysningene trådte i kraft 1. oktober 2024, med frist til 31. juli 2025.
I dag har 98 prosent av virksomhetene oppfylt registreringsplikten. Les mer om hvem som regnes som reell rettighetshaver og hvilke opplysninger som skal registreres i vår artikkel om de nye kravene til registrering.
Les også: Nye krav til registering av reelle rettighetshavere
Stadig flere virksomheter blir ilagt dagbøter for manglende registrering av reelle rettighetshavere. Brønnøysundregistrene har uttalt at over 16 600 virksomheter har fått slike dagbøter.
Det er to grunner til at virksomheten får dagbøter. For det første er dette der virksomheten har ikke registrert reelle rettighetshavere første gang, og for det andre er det når virksomheten har fått melding om mulige feil i registeret og ikke har sendt inn nytt skjema.
Dagbøtene regnes ut slik:
672,50 kroner hver dag de første 8 ukene
1 345 kroner hver dag de neste 10 ukene
2 017,50 kroner hver dag de påfølgende ukene
Jo lengre virksomheten lar være å ordne opp, jo dyrere blir det altså.
Det kan søkes om ettergivelse av dagbøter (tvangsmulkt). Det er imidlertid svært strenge vilkår for å få godkjent en slik søknad. Det er kun i helt spesielle tilfeller at dagbøtene vil bli ettergitt helt eller delvis.
Det er ikke mulig å søke om tilbakebetaling dersom dagbøtene gjelder manglende førstegangsregistrering av reelle rettighetshavere.
I andre tilfeller er vilkårene for å få ettergitt dagbøtene at den manglende registreringen skyldes:
Forhold utenfor den registreringspliktiges kontroll. Det kan bl.a. være ved tyveri, brann eller datahavari. Virksomheten må da i søknaden om ettergivelse dokumentere at det oppsto uventede forhold som var utenfor dens kontroll i rollen som ansvarlig for virksomheten, og ha gjort alt som var mulig for å overholde innsendingsplikten. Det må foreligge årsakssammenheng mellom det som har skjedd og at skjemaet ikke ble sendt innen fristen.
Særlige rimelighetsgrunner. Dette gjelder når det blir helt urimelig å opprettholde dagbøtene. Dette skjer bare i svært spesielle tilfeller.
Brønnøysundregistrene oppgir på sin hjemmeside eksempler på årsaker som ikke fører til ettergivelse. Dette gjelder bl.a. uvitenhet om lover og regler, ikke mottatt påminnelse om å sende inn skjemaet, at virksomheten er under avvikling, tekniske problemer med interne programmer hos virksomheten og misforståelser og andre interne forhold mellom virksomheten og dens regnskapsførere eller revisorer, eller andre som jobber med identifisering av reelle rettighetshavere på vegne av virksomheten.
Det er først når dagbøtene er stoppet og fastsatt at virksomheten kan søke om tilbakebetaling. Virksomheten må også betale dagbøtene selv om den søker om tilbakebetaling. Hvis søknaden blir innvilget, vil beløpet bli ettergitt helt eller delvis.
Skriftlig søknad om ettergivelse må sendes inn til Register over reelle rettighetshavere innen ett år etter at virksomheten har mottatt varsel om dagbøter i Altinn.
Har dere mottatt varsel om dagbøter? Ta gjerne kontakt med advokatene i Aider Legal for en vurdering av saken og bistand med søknad om ettergivelse.