Ansvar, skatt og kostnader ved avvikling av aksjeselskap

Å avvikle et aksjeselskap (AS) innebærer å avslutte og slette selskapet på en formell og lovlig måte. Dette er naturlig dersom det ikke lenger er drift i selskapet, eller hvis det opphører som følge av sammenslåing med et annet selskap. Mange tenker på avvikling som en ren formalitet, men i praksis er det en juridisk og økonomisk prosess hvor feil kan få konsekvenser lenge etter at selskapet er slettet. I denne artikkelen går vi i dybden på det som faktisk avgjør om avviklingen går smertefritt: styreansvar, skatt og kostnader.

Kort om prosessen

I korte trekk skjer avviklingen i tre faser. Først vedtar generalforsamlingen oppløsning, og dette meldes til Foretaksregisteret via Samordnet registermelding i Altinn. Deretter løper en lovbestemt kreditorfrist på seks uker, hvor kreditorer kan melde krav før noe deles ut til aksjonærene. Til slutt realiseres eiendeler, gjeld gjøres opp, og når avviklingsregnskapet er godkjent, meldes selskapet slettet. Hele perioden – fra vedtak til sletting – kan ta alt fra seks uker til over et år, avhengig av hvor komplisert oppgjøret er.

Det er nettopp i denne prosessen at de tre temaene under blir avgjørende.

Les også: Hvordan avvikle et aksjeselskap

Styrets ansvar ved avvikling av aksjeselskap—langt mer enn en formalitet

Det er styret som har det praktiske og juridiske ansvaret for at avviklingen gjennomføres riktig, og ansvaret kan i flere tilfeller bli personlig for styremedlemmene. De vanligste fellene er disse:

• Manglende eller for sen kreditorvarsling. Hvis kunngjøringen til kreditorene ikke skjer korrekt, eller midler deles ut før seksukersfristen er utløpt, kan styret bli ansvarlig for kreditorers krav som ellers ville vært dekket av selskapets midler.

• Utdeling før gjeld er gjort opp. Dersom styret deler ut penger eller eiendeler til aksjonærene før all kjent og potensiell gjeld er dekket eller sikret, kan styremedlemmene bli personlig ansvarlige for det beløpet som mangler dersom en kreditor senere melder et gyldig krav.

• Uforsvarlig forvaltning i avviklingsperioden. Styret har fortsatt en alminnelig forvaltningsplikt frem til selskapet er slettet. Det betyr at beslutninger som tas under avviklingen – for eksempel salg av eiendeler under markedsverdi, eller å unnlate å innhente utestående fordringer – kan utløse ansvar på samme måte som i en ordinær driftsperiode.

• Mangelfull oppbevaring av regnskapsmateriell. Bokføringslovens krav om å oppbevare regnskapsmateriell i fem år gjelder også etter at selskapet er slettet, og det er styret som har ansvaret for at dette faktisk blir gjort – ikke noe som automatisk forsvinner sammen med selskapet.

Fellesnevneren er at ansvaret typisk inntrer når styret er for utålmodige: man vil bli ferdig med avviklingen og overser at fristene og forsvarlighetskravene gjelder helt til siste slutt.

Les også: Styrets rolle og ansvar i et aksjeselskap—en oversikt

Skatt ved avvikling av et AS

Avvikling utløser ikke automatisk skatt i seg selv, men flere forhold i prosessen gjør at skatt likevel kommer inn i bildet.

• Realisasjon av eiendeler. Når selskapets eiendeler selges eller omgjøres til penger i forbindelse med avviklingen, behandles dette skattemessig som ordinær realisasjon. Det betyr at eventuell gevinst er skattepliktig, mens et tap kan være fradragsberettiget, på samme måte som om selskapet fortsatt var i ordinær drift.

• Fremførbart underskudd. Har selskapet underskudd til fremføring fra tidligere år, kan dette som hovedregel utnyttes mot gevinster som oppstår i avviklingsåret, men det er viktig å sjekke at underskuddet faktisk kommer til nytte før selskapet slettes – etter sletting er det ikke lenger noe selskap å fremføre det i.

• Frister for skattemelding. Det skal leveres skattemelding for det siste driftsåret, og eventuelle skatteposisjoner – som nevnt over – må være korrekt håndtert før dette leveres. Feil her kan føre til etterberegning og tilleggsskatt i etterkant, på et tidspunkt hvor selskapet kanskje allerede er slettet og vanskeligere å rette opp i. 

Hva koster det å avvikle et aksjeselskap? 

Selve meldingen om oppløsning og sletting til Foretaksregisteret er gratis. Kostnadene kommer i stedet fra arbeidet som må gjøres for å komme dit: 

• Enkel avvikling (lite eller ingen gjeld, få aksjonærer, ryddig regnskap): her er det ofte tilstrekkelig med bistand fra regnskapsfører til å sette opp avviklingsregnskap og håndtere de formelle meldingene. 

• Mer komplisert avvikling (utestående gjeld, uklare fordringer, flere aksjonærer eller uenighet om fordeling): her øker behovet for advokat, og kostnadene stiger tilsvarende – særlig hvis det må forhandles med kreditorer eller løses tvister mellom aksjonærer. 

• Revisorbekreftelse: avhengig av selskapets størrelse og om det har vært revisjonspliktig, kan det også komme kostnader til revisor for å bekrefte avviklingsregnskapet. 

Det som typisk driver kostnadene opp, er uoppgjort gjeld som må forhandles, mangelfull regnskapsføring som må ryddes opp i før avviklingsregnskapet kan settes opp, og tvister mellom aksjonærer om fordelingen av et eventuelt overskudd. 

Ofte stilte spørsmål ved avvikling av et aksjeselskap

Avvikling krever nøyaktighet 

Når kreditorfristen er ute, gjelden er gjort opp og avviklingsregnskapet er godkjent, kan selskapet meldes slettet – og det eksisterer ikke lenger juridisk. Men som vist ovenfor er det de tre temaene over som i praksis avgjør om avviklingen går uten etterspill: at styret følger fristene og forsvarlighetskravene til punkt og prikke, at de skattemessige konsekvensene er kartlagt før noe realiseres eller deles ut, og at man har et realistisk bilde av hva prosessen vil kunne koste. 

Min klare anbefaling er å søke rådgivning tidlig i prosessen, før beslutningen om oppløsning fattes. Det kan spare både tid, penger og potensielle konflikter i etterkant.